Du eier en lykkepille i pels. På Tasta sykehjem bor det folk som trenger den.
Hun ser dårlig og er skral til beins. Når jeg og min engelsksetter Shine kommer på besøk, lyser hun opp. Den gamle damen klapper hunden og forteller om egne opplevelser med dyr.
En kveld spurte jeg henne om hun hadde lyst til å gå en tur med bikkja. Å ja, svarte hun og reiste seg ivrig.
Så spenner jeg Shine for gåstolen hennes, og ekvipasjen setter seg i bevegelse bortover korridoren på Tasta sykehjem. Ansiktet hennes stråler.
– Dette var en gave. Denne turen varmer mitt hjerte, sier hun.
For et halvt år siden begynte jeg som pasientvenn med hund på Tasta sykehjem, etter at en venn av meg, aktivitetsleder Anbjørg Kiplesund, oppfordret meg til det. Mine timelange besøk en gang i uken har gitt meg rørende, uforglemmelige opplevelser. Jeg har sett at hund er et beroligende, oppmuntrende middel, og dette er jo kjent fra forskning om hundehold og helse.
Nå håper jeg på din hjelp. Det skjærer i hjertet å høre pasienter be meg komme snart igjen, når jeg vet at det må gå noen uker, siden jeg besøker flere avdelinger etter tur.
Hundene som brukes i besøkstjenesten, trenger ingen spesiell opplæring. Det holder at de har et vennlig gemytt, er noenlunde rolige og liker å hilse på ukjente. Dette er en beskrivelse som passer på veldig mange fuglehunder.
Du som hundeeier trenger heller ingen opplæring. Det er nok å være et medmenneske som liker å snakke med folk.
Jeg håper noen kan være med på Tasta sykehjem, om ikke hver uke, så en gang i blant. Dette er en anledning til å gjøre en samfunnsinnsats med hunden din.
Vennlig hilsen
Ludvig Lorentzen
Tlf. 47643326<tel:47643326>
Epost: ludvig.lorentzen@aftenbladet.no<mailto:ludvig.lorentzen@aftenbladet.no>