Det er ikke mye med Per Sandanger som minner om en 80-åring. Han er fortsatt like sprek, og ser i grunnen ut slik han alltid har gjort. Selv om han nå takker nei til de aller fleste dommeroppdrag, er det ikke lenge siden han fortsatt var å se i terrengene som dommer. Planen var å dømme en dag på Forusprøven før jul. En dommerelev som trengte praksis, ble imidlertid prioritert i stedet.
Per er født 19.januar 1945. Han er gift med Astrid, de har fått tre døtre og etter hvert åtte barnebarn og tre oldebarn. Med i familien teller også to irsksettere, Midtkiløra’s Ask og Lyngtrolla’s Helt Noia
Starten på Pers engasjement i Rogaland Fuglehundklubb, ligger 50 år tilbake i tid. Motivasjonen for å melde seg inn i klubben kom da han ble eier av en fuglehund. Nå ble ikke denne hunden, IS Pan, den åpningen til prøver og utstilling som Per kanskje hadde tenkt seg. Pan var uten tvil en vakker hund, men mankehøyden var 72 cm og det var ingen suksess på utstilling. At Pan heller ikke interesserte seg for fugl, gjorde ikke saken bedre.
For mange handler det om å snu seg rundt og gjøre en dårlig ting til en god ting. Per valgte det. Han gikk bak på jaktprøver og deltok i forskjellige aktiviteter for å lære. Hva er en god jakthund? Hva mener dommerne om hundens måte å jobbe på? Hva er premieringsverdig søk og fuglearbeid? Denne «læretida» viste vei da neste hund ble valgt.
Per gikk på sitt første møte i RFK i 1974. I de påfølgende årene var han med i styre, komiteer og prøveleder på diverse jaktrøver. På begynnelsen av åttitallet, i 1984, ble han jaktprøvedommer, i 1986 autorisert aversjonsinstruktør i sau. Å dressere hundene våre i sau, driver han fortsatt på med.
Det blir for omfattende å ta med alle de verv og oppgaver Per har hatt i RFK, her er derfor et utvalg: tre år etter han ble RFK-medlem, var han varamedlem i styret. I 1980 ble han leder av RFK, og dette vervet hadde han fram til 1988.
Senere hadde han to kortere perioder som leder, først og fremst fordi han tok ansvar da klubben ikke klarte å finne noen som var villige til å ta jobben. Det å ta ansvar er en utpreget egenskap hos Per. Egentlig ønsket han heller ikke å bli dommer, men reiste noe motvillig til Kongsvold da tre kandidater fra klubben trakk seg. Flere dommere trengtes, og Per stilte opp. Pers ansvarsfølelse har klubben hatt stor glede av, både som dommer, og i flere år som leder eller medlem av det lokale dommerutvalget hvor arbeidet med å utdanne nye dommere var høyt prioritert.
I en periode var han også en del av det sentrale dommerutvalget under FKF.
Å arrangere og gjennomføre jaktprøver er en arbeidskrevende jobb, det vet alle som har deltatt i dette arbeidet. Per har i flere år vært leder for Forusprøven. For noen år tilbake tok han igjen på seg jobben som prøveleder for vår lavlandsprøve. Han har vært prøveleder for Sirdal 1 og Sirdal 2, for Sirdal høst og for RFKs andre prøve senere på høsten. Dette var en tradisjon i RFKs tidligere år. Han var også prøveleder for Sør-Norgeprøven i 1982 og 1986. Denne prøven var resultatet av et vellykket samarbeid mellom de fire samarbeidende klubbene AFK, TFK, RFK og VFK.
Det er irsksettere som har vært Pers foretrukne rase. Han har hatt en rekke gode hunder, men også noen som ikke ble helt som ønsket, som tidligere nevnte Pan. Uansett jaktkvalitet på hundene, ble alle værende i huset på Tasta og fikk gode hundeliv.
Flere av Pers hunder har oppnådd flotte resultater. Steinfossens Karo ble utstillingschampion og fikk en lang rekke VK-premier. Missy, Russlids Miss Yatzy, den eneste engelsksetteren Per har hatt, tok også godt for seg i VK. En rekke hunder fulgte i Karos potespor. US Ingo, Tydalens Marco, Nordlangelands Agasi som også ble utstillingschampion, paringsvalpen Fugloddens Butler, og i dag altså Ask og Helt Noia.
Sitt iherdige arbeid for å heve både status og jaktegenskaper til irsksetterrasen, har ført til utallige timer med organisasjonsarbeid for Norsk Irsksetterklubb. Her er han blitt hedret med både gullmerke og æresmedlemskap.
I Rogaland Fuglehundklubb er han også æresmedlem. Det er definitivt vel fortjent etter å ha brukt et helt «voksenliv» på å utvikle og styrke klubben, og gi medlemmene våre gode aktivitetstilbud.
Det er først og fremst Per som har brukt hundene og dratt på jakt og jaktprøver, selv om hundeholdet også har vært et familieprosjekt. I tidligere tider i klubben hadde flere av prøvedeltakerne og komitemedlemmene med seg hele familien på jaktprøve. De som ikke var ute i terrenget, forberedte middag, ryddet, tok seg av barn og gjenværende hunder, og var en utrolig viktig del av det sosiale livet og stemningen under prøven. På Tasta er det nok også slik at mye arbeid har falt på Astrid, også fordi de to har vært sammen om å drive Sandanger Trafikkskole. En del av virksomheten der tok nødvendigvis både ettermiddags- og kveldstimer, og noen måtte hjem for å sørge for barn og hunders behov.
Sandangerfamilien er blitt en sammensveiset familie som har tatt vare på hverandre, på hunder og på slekt og venner rundt familien.
Dagen feires hjemme. Minst mulig oppstuss, liker seg best i bakgrunnen, er slik Per ønsker å ha det. Men noe feiring kommer ikke engang Per unna. I tråd med hans ønsker for dagen, blir det derfor en feiring sammen med storfamilien.
Rogaland Fuglehundklubb gratulerer så mye med 80-årsdagen!
På vegne av RFK,
Mette Møllerop