Så var det slutt. Jon Nesheim, eier av kennel Finnvellen, en av Norges mestvinnende kenneler med oppdrett av engelsksettere, en av ildsjelene bak utviklingen som førte til at Rogaland Fuglehundklubb utviklet seg til en stor og aktiv klubb, er død, 87 år gammel.
Jon døde torsdag 30. januar etter et kort tids sykeleie, med sine nærmeste rundt seg. De siste årene var preget av dårligere helse, men tilstanden var ikke livstruende. Helseproblemene satte først og fremst en stopper for et aktivt jakt- og friluftsliv. Fuglehund hadde Jon og Lise fortsatt, og selv om både Finnvellens Ylva og Jon ble eldre, koste de seg med turer i nærområdet og på hytta.
Jon og Lise la grunnlaget for et enklere og mindre krevende liv da de solgte huset på Stokka og flyttet til en leilighet i nærheten. De så fram til gode dager uten vedlikehold av hus og hage, og så lenge de hadde hytta på Lista, hadde de fortsatt muligheter til et aktivt friluftsliv, hvor både barn og barnebarn var rundt dem.
Dessverre førte hjerteproblemer til en stor operasjon, og Jon ble liggende lenge på sjukehus. Gamle ryggproblemer dukket opp igjen, og årene som fulgte ble nok ikke helt slik som de hadde ønsket seg.
Jon kom inn i fuglehundmiljøet med korthåret vorsteh Titus i 1967. Titus var en god jeger, og fikk også et par premier på jaktprøver. Premiehyllene ble raskt fulle da ES Blåmyras Nicko kom inn i familien i 1975. Nicko, som var oppkalt etter sin oppdretter Nic Vaage, hadde seks starter i UK med 6 x 1.UK som resultat. Han vant Norsk Derby, NM lavland, ble vinner av Norgescupen i sitt første år som VK-hund, fikk mellom 30 og 40 VK-premier, hvorav 17 var 1.VK.
Nicko var en vakker hund. Han fikk med seg det beste fra sine foreldre, NUCH Vetens Lola og NUCH NJCH Dunfjellets Zanto, og ble selv tidlig dobbeltchampion. I Rogaland ble han klubbens beste hund hele åtte ganger.
Det er født 266 valper etter Nicko. Selv valgte Jon å beholde Russlids Miss Janken etter en kombinasjon med Belika, eid av telemarkingen Aslak Aarak.
En interessant fellesnevner bak linjene til Nicko og Belika er verd å nevne. Bak Vetens Lola ligger Steinheimenoppdrettet til Wrold Espestøyl. Steinheimens Scott II er far til Lola. På Belikas morsside ligger Steinheimenhunder på rekke og rad, og Steinheimens Skott II er dessuten oldefar til Belika. Hvorfor dette er et viktig poeng, handler om avlsmålsettingene til Espestøyl. Han brukte linjeavl som metode, og prioriterte egenskapene samarbeid og jaktvett som mål. Systematikken som ligger bak, har ført til at samarbeidsegenskapene sannsynligvis fortsatt ligger sterkt nedarvet i disse linjene.
Jon hadde et bevisst forhold til denne avlsstrategien, og da Miss Janken ble paret med Gussi’s Branigan som var en utavl på farssiden med amerikanske linjer bak, kom fire suksessrike kull. Finnvellens Cherokee, Finnvellens Baggen, Finnvellens Zica, Finnvellens Gubi, er fire av hundene med diverse championater foran navnene sine. Jon beholdt selv Gubi, men var også sterkt involvert i Cherokees meritter. Cherokee ble valgt som paringsvalp av Hans Rasmus Astrup og Fredrik Aalerud. Cherokee bodde nesten like mye hos Jon og Lise, som hos en eierne sine. Fredrik og Jon skiftet på å føre ham på jaktprøver, og merittlisten hans er enorm. I en rekke år sto han på toppen av listen som Norges mestvinnende fuglehund, i nyere tid ble han blant annet slått av Berkjestølens Hi-Treff, som er barnebarn til Cherokees søster Zica.
Jon sa engang at den viktigste forskjellen på Nicko og Cherokee, lå i aldersutfordringer som fører: Som 30-åring ville jeg prioritert Blåmyra’s Nico, en rå diamant. En hund med utrolige egenskaper og med en enorm vilje og overskudd. Som 50-åring velger jeg Cherokee, en polert diamant, og etter min vurdering, det nærmeste du kan komme den komplette fuglehund.
Cherokee har rundt 60 jaktprøvepremieringer, blant annet 23 x1.VK.
Flere av disse førstepremiene er hentet fra kvalifisering og semifinaler i NM. To ganger ble han nr. 2, en gang nr. 3 og en gang nr. 4 i NM høyfjell. Han ble også nr. 4 i NM-lavland da broren Baggen vant, og søster Zica ble nr. 2.
I tillegg til disse nevnte hundene, har Jon hatt flere hunder i oppdrettet sitt som har blitt enten jakt eller utstillingschampions.
Jon har brukt tid og arbeid på å sette Rogaland Fuglehund på det norske fuglehundkartet. Han gjorde det via avl og flotte resultater på oppdrettet sitt, og ved å vise at klubben var stor nok, godt nok organisert, hadde terreng og muligheter nok til å arrangere både NM og høystatusløp for unghunder. Sammen med daværende leder i klubben, Per Sandanger, fikk de etablert Forus Open i 1988, og i 1993 var han den første prøvelederen for NM-lavland i Rogaland.
Jon hadde et stort nettverk og gode forbindelser til viktige folk i styre og stell i Fuglehund-Norge, og han var en dyktig markedsfører av klubbens kvaliteter. Det førte til at klubbens renomme som lavlandsklubb ble kjent over hele landet.
Han satt selv også som leder i klubben i to perioder, fra 1978 til 1980, og fra 1990 til 1992. Han var en av klubbens tidlige jaktprøvedommere og han har vært leder av dommerutvalget. Han var også lydighetsinstruktør, utdannet ved den svenske hundeskolen.
I tillegg påtok han seg forskjellige verv utenfor Rogaland, blant annet i Norsk Engelsksetterklubb.
Det er viktig å trekke fram Jons egenskaper som mentor. Han ønsket å bygge opp nye, unge folk som hadde lyst til å ta et tak for klubben. Han hadde alltid tid til å gi råd og veiledning om du ba han om det. Han delte villig den kunnskapen han selv satt på med alle som ønsket det, og var ikke vond å be om du trengte hjelp til problemløsninger med hunden din.
Han var dessuten kjent som en usedvanlig dyktig dommer. Deltakerne lyste opp når de så at Jon var satt opp som dommer på deres parti. Han hadde et godt blikk for hundens arbeid i terrenget, og han hadde en fin, pedagogisk måte å beskrive dette på. Samtidig var han en tøff konkurrent i konkurranser. Han hadde et stort konkurranseinstinkt og dyktige hunder, og det er en utfordrende kombinasjon for de som hadde slipp sammen med ham i VK.
Enkelte personer i fuglehundmiljøet blir omtalt som store «fuglehundfolk». Jon var en slik «fuglehundmann», og det er en hedersbetegnelse på et av våre medlemmer som også klubben kan være stolt av.
Rogaland Fuglehundklubb kondolerer så mye til Lise og barna Nina og Christel og deres familier.
Vi lyser fred over Jons minne.
På vegne av Rogaland Fuglehundklubb
Mette Møllerop
Begravelsen av Jon er på torsdag 6.februar kl.13 i Kapellet på Eiganes gravlund. Alle er velkomne til minnestund på Skipper Worse etter begravelsen. Det ligger i gangavstand fra Kapellet.